En introduksjon

Vi bruker kursiv (tegn angitt i typen som skråner til høyre) og understreker for å skille visse ord fra andre i teksten. Disse typografiske innretningene betyr det samme; derfor ville det være uvanlig å bruke begge deler i samme tekst, og det ville absolutt være uklokt å kursivisere et understreket ord. Etter hvert som tekstbehandlere og skrivere blir mer sofistikerte og deres publiserte produkter mer profesjonelt utseende, blir kursiv akseptert av flere og flere instruktører. Noen instruktører insisterer likevel på understreker (sannsynligvis fordi de gikk på skolen når kursiv enten var teknisk vanskelig eller praktisk uleselig). Det er fortsatt en god ide å spørre instruktøren din før du bruker kursiv. (APAs publikasjonshåndbok fortsetter å insistere på å understreke.) I denne delen vil vi bare bruke kursiv, men de bør betraktes som utskiftbare med understreket tekst.

Disse reglene og forslagene gjelder ikke for aviskriving, som har sitt eget regelverk i denne saken.

Kursiv inkluderer ikke skilletegn (for eksempel sluttmerker eller parenteser) ved siden av ordene som er kursiv, med mindre disse skilletegnene er ment å bli sett på som en del av hva som blir kursivert: «Har du lest Stephen King» Pet Semetary? (Spørsmålstegnet er ikke kursiv her.) Ikke kursiv apostrofen som skaper en besittelse av en tittel: «Hva er Courants holdning til dette spørsmålet?» Du må se på tekstbehandleren din. på dette, ettersom de fleste tekstbehandlere vil prøve å kursivere hele ordet du dobbeltklikker på.

Titler

Generelt kursiverer vi titlene på ting som kan stå for seg selv . Dermed skiller vi mellom titlene på romaner og tidsskrifter, for eksempel, og titlene på dikt, noveller, artikler og episoder (for TV-show). Titlene på disse kortere stykkene vil være omgitt av doble anførselstegn.

Når du skriver avisens titler, må du ikke kursivere ordet, selv når det er en del av tittelen (New York Times), og ikke kursiviser navnet på byen der avisen utgis, med mindre navnet er en del av tittelen: Hartford Courant, men London Times.

Andre titler som vi vil kursivere inkluderer følgende:

• Tidsskrifter og magasiner: Time, US News and World Report, Crazyhorse, Georgia Review
• Spiller: Waiting for Godot, Long Day’s Journey Into Night
• Long Musical Pieces: Puccini «s Madama Butterfly, Tchaikovsky’s Nutcracker Suite (but» Waltz of the Flowers «), Schubert’s Winterreise ( men «Ave Maria»). For musikkstykker navngitt etter type, nummer og nøkkel – Mozarts Divertimento in D major, Barber’s Cello Sonata Op. 6 – vi bruker verken kursiv eller anførselstegn.
• Kino: Slingblade, Shine, The Invisible Man
• TV- og radioprogrammer: Dateline, Seinfeld, Fresh Air, Car Talk
• Kunstverk: Venus de Milo, Whistler «The Artist’s Mother
• Famous Tales: Lincoln’s Gettysburg Address, Washington’s Second Inaugural Address (når det er selve tittelen på tale)
• Lange dikter (som er omfattende nok til å vises i en bok av seg selv): Longfellow «s Evangeline, Milton’s Paradise Lost, Whitman’s Leaves of Grass
• Pamfletter : Ny utvikling innen AIDS-forskning

Vi kursiverer ikke titlene på lange hellige verk: Bibelen, Koranen. Vi kursiverer heller ikke titlene på Bibelens bøker: Genesis, Revelation, 1. Korinter.

Når et utropstegn eller spørsmålstegn er en del av en tittel, må du sørge for at merket er kursiv sammen med tittelen,

• Min favorittbok er Hvor Har alle blomstene gått?
• Jeg elsker Dr. Seuss «Oh, the Places You» ll go!

(Ikke legg til en ekstra periode for å avslutte slike setninger.) Hvis sluttmerket ikke er en del av tittelen, men legges til for å indikere et spørsmål eller utrop, må du ikke kursivere det merket .

• Likte du Charles Frazier «Cold Mountain?

Navn på kjøretøy

Vi kursiverer ikke navn på kjøretøyer som er merkenavn: Ford Explorer, Corvette, Nissan Pathfinder, Boeing 747.

Utenlandske ord eller uttrykk

• Hvis et ord eller en setning har blitt så mye brukt og forstått at det har blitt en del av det engelske språket – for eksempel det franske «bon voyage» eller forkortelsen for latin et cetera, «etc.» – vi ville ikke kursivere det. Ofte blir dette et spørsmål om privat dom og kontekst. Om du for eksempel kursiverer italiensk sotto voce, avhenger i stor grad av publikum og temaet ditt.

Ord som ord

Eksempler:
• ord er i utgangspunktet ofte unødvendig og bør fjernes.
• Det var fire og «s og en derfor i den siste setningen.(Legg merke til at apostrofen, brukt til å lage flertall av ordet-som-ordet, ikke er kursiv. Se avsnittet om flertall for ytterligere hjelp.)
• Hun definerer tvetydighet på en positiv måte , som et ords evne til å bety mer enn én ting samtidig.

For vektlegging

Merk: Det er viktig å ikke overdrive bruk av kursiv. å understreke ord. Etter en stund mister det effekten og språket begynner å høres ut som noe ut av en tegneserie.

• Jeg bryr meg virkelig ikke hva du synes! (Legg merke til omtrent ethvert ord i setningen kunne ha blitt kursivert, avhengig av hvordan personen sa setningen.)
• Disse reglene gjelder ikke for aviskriving.

Ord som gjengitte lyder

• Grrr! gikk bjørnen. (Men du vil si «bjørnen knurret» fordi knurret rapporterer lydens natur, men prøver ikke å reprodusere den. Dermed surrer biene, men blir bzzzz og bark woof!)
• Hodet hans traff trappen, kathunk!

Ofte produseres mimetisk produserte lyder også av utropstegn.