I vår serie «Guide to artificial sweeteners» har vi kommet til den anonyme Acesulfame K. Det regnes som den nye generasjonen av høyintensitets søtningsmidler, til og med selv om den ble oppfunnet samtidig som aspartam på 1960-tallet. Det er et kjemisk stoff med en bitter ettersmak som kroppen ikke klarer å absorbere. Hva er fordelene med denne kjæresten, og er det bedre alternativer?

Acesulfame K, et kjemisk produsert søtningsmiddel

Acesulfame K (E 950) er et kjemisk produsert søtningsmiddel. Den ble oppfunnet i Tyskland i 1967 og gikk inn på forskjellige markeder i 1983. Den er opptil 200 ganger søtere enn sukker, men har en bitter ettersmak. Derfor brukes den ofte i kombinasjon med aspartam, cyklamat og sukralose. Det er omtrent 300 produsenter av Acesulfame K. Ca 250 av dem er lokalisert i Kina.

En agent med mange navn

Acesulfame K er en forkortelse for acesulfamkalium. Det kalles også Ace-K eller ACK. I Europa har den e-nummeret: E 950.

Dens kjemiske spektrum er: ‘6-Methyl-1,2,3-oxathiazin-4 (3H) -on 2,2 ‑ dioxide kalium salt (55589–62‑3) 13C NMR ‘og’ 6-Methyl-1,2,3-oxathiazin-4 (3H) -on 2,2-dioksid kaliumsalt (55589–62-3) 1H NMR ‘. Den kjemiske formen er C4H4KNO4S.

Den selges under merkenavn som er mye lettere å uttale, nemlig Sunett og Sweet One.

Oppdaget da en modig kjemiker slikket fingrene

Acesulfame K ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1967 av kjemikeren Karl Clauss som jobbet på Hoechst AG. Karl Clauss prøvde å skape en reaksjon mellom 2-Butyn og fluorsulfonylisocyanat. Moderne kjemikere beskriver det som ‘modig’ å eksperimentere med to slike reaktive stoffer, og under arbeidet slikket han fingeren for å gni bort noe hvitt pulver som satt fast i skjorten. Han oppdaget at fingeren smakte søtt.

Det han oppdaget var en kjemisk kategori som går under navnet dihydro-oksaziner som det finnes forskjellige søte forbindelser fra. Etter ytterligere eksperimenter ble acesulfam fortsatt i kombinasjon med kaliumacetat.

Anekdoten om oppdagelsen av Acesulfame K er lik oppdagelsen av aspartam. Det er forskjellige versjoner av hvem som slikket hva. Vi kan bare konstatere at 60-tallet var et tiår da folk likte å eksperimentere med forskjellige kjemikalier og slikke fingrene.

Hvordan lage Acesulfame K?

Enkelt sagt, det går slik:

Acesulfamkalium produseres syntetisk av aceteddiksyre og fluorsulfonylisocyanat. Den danner en forbindelse som omdannes til fluorsulfonylacetoeddiksyreamid, som deretter sykliseres (en reaksjon for en del av et molekyl som ligner på et annet molekyl for å danne en lukket ring) med kaliumhydroksyd for å danne et oksathiazinondioksydringssystem som ekstrakterer kalium acetat.

En alternativ måte er å kombinere diketen med sulfaminsyre og et dehydratiseringsmiddel som fjerner vann ved å bryte kjemiske forbindelser og derved skape en krystallisering som nøytraliseres med kaliumhydroksid hvorpå det dannes acesulfamkalium.

For de som ønsker grundig informasjon om produksjonen, henviser vi til ChemicalBook.

Acesulfame K brukes som søtningsmiddel, men også som en smaksforsterker som øker søtheten i aspartam, cyklamat eller sukralose . Du finner Acesulfame K i produkter som:

• • Juice, brus, energidrikker, alkohol
  • Is krem
  • Syltetøy
  • Tannkrem
  • Gummi
  • Yoghurt og andre meieriprodukter
  • Smaksprøver
  • Marinader
  • Kornprodukter

Og mer.

Akseptert daglig inntak (ADI)

For Acesulfame K anbefales det at vi holder oss under 15 mg per kilo per dag. (Sammenlign med aspartam: 40 mg / kg / dag; sakkarin: 5 mg / kg / dag.) Det kan være vanskelig å vite hvor mye Acesulfame K hvert produkt inneholder fordi produsenter ikke trenger å oppgi mengden. / p>

Fordeler

• Acesulfame K er opptil 200 ganger søtere enn sukker.
• Det gir ingen kalorier.
• Det er billigere enn sukker.
• Det tåler varme.
• Det er godkjent som søtningsmiddel.

Ulemper

• Det er faktisk et kjemisk produkt. Det er ikke noe ‘naturlig’ med Acesulfame K. Dette setter Acesulfame K høyt på lister over ‘farlige produkter’ som sirkulerer på internett, selv om relevante myndigheter over hele verden har godkjent det.
• Menneskekroppen kan ikke bryte den ned. Den sirkulerer i blodet til den kommer ut med urinen. Dette faktum bidrar til konnotasjonen av ‘unaturlig’ søtningsmiddel. Det fører også til bekymringer for miljøpåvirkningen.
• Den har en bitter ettersmak.

Er Acesulfame K farlig?

Når du håndterer Acesulfame K i produksjon, må du bruke verneutstyr, hansker og beskyttelsesbriller. Det kan irritere huden, øynene og puste. Hvis den kommer i kontakt med øynene, skyll dem med rikelig med vann og søk lege.

For matforbruk er det klassifisert som trygt. Ingen advarselstekster er obligatoriske på pakker. I følge FDA (Federal Drug Administration) er det 90 studier som viser at Acesulfame K er trygt.

Bekymringer har blitt reist om at det kan være kreftfremkallende. Kritikere har bedt om flere studier, men dette har blitt avvist av FDA og EFSA (European Food Safety Authority). National Cancer Institute (NCI) har også konkludert med at Acesulfame K er ufarlig i denne forbindelse.

Dyrestudier indikerer en potensiell risiko for at Acesulfame K kan stimulere insulinsekresjon og føre til reaktiv hypoglykemi. Disse studiene har brukt høyere doser Acesulfame K enn anbefalt for mennesker. De siste årene har forskning vist tarmfloraens enorme betydning for helsen vår. I den sammenheng fremstår kunstige søtningsmidler som en årsak til forstyrret tarmflora, som kan knyttes til kronisk lavintensitetsbetennelse og fedme. Dette er et forskningsområde som vil bli stadig viktigere i fremtiden og verdt å holde øye med.

Sammendrag

Acesulfame K (E 950) er et søtningsmiddel med høy intensitet som var oppdaget av en tysk kjemiker i 1967 og begynte å bli brukt i forskjellige land i 1983. Den har en bitter ettersmak. Derfor brukes det ofte i kombinasjon med aspartam, cyklamat eller sukralose. De store ‘matbyråene’ godkjenner det, og 90 studier viser at Acesulfame K er trygt. De siste årene har tarmfloraens betydning for helsen vår blitt stadig mer kjent, og det er indikasjoner på at syntetiske søtningsmidler kan ha en negativ innvirkning på tarmfloraen.

Acesulfame K er en relativt ukjent ingrediens for vanlige forbrukere, men oppfattes som langt fra «naturlig» og vises ofte i «lister over matvarer vi bør unngå». Delvis fordi kroppen ikke kan absorbere acesulfam K men lar den sirkulere i blodet til den kommer ut på den naturlige måten.

Søt fra naturen er et alternativ

Det er spennende å følge utvikling av kunstige søtningsmidler. Det er utrolig hva som kan oppnås med moderne teknologi og kjemiske prosesser.

Det er imidlertid andre alternativer som ikke er kunstige. I disse dager har vi søtningsmidler av naturlig opprinnelse. Dette inkluderer steviolglykosider ekstrahert fra søtbladet, også kjent som stevia.

I 2011 godkjente EFSA steviolglykosider som søtningsmidler etter 20 års forskning. Mat- og drikkevareindustrien i Europa bruker i økende grad stevia, og det globale stevia-markedet vokser årlig med mer enn åtte prosent.

Nysgjerrig på stevia?

Er du nysgjerrig på stevia og steviolglykosider? Vi utvikler steviaekstrakter for forskjellige typer mat. Ta en titt på vårt utvalg av tjenester, eller kontakt oss hvis du vil vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg.