Diskusjon
Vi fant et forhold mellom reseptbelagte H1 antihistaminbruk og økt risiko av fedme hos amerikanske voksne over 18 år. Sammenlignet med kontroller mellom alder og kjønn; reseptbelagte H1-antihistaminbrukere hadde betydelig høyere vekt, BMI, midjeomkrets og insulinnivåer.
Atypiske antipsykotika med potente H1-antagonistiske egenskaper er sterkt korrelert med vektøkning. Ny generasjons antipsykotika med høye antihistaminiske egenskaper som olanzapin induserer vektøkning (8). Imidlertid ekskluderte den nåværende analysen atypiske antipsykotika og fokuserte på H1 antihistaminer foreskrevet for allergi. En tidligere studie (9) fant en sammenheng mellom fedme og allergisymptomer ved bruk av datasettet NHANES 2005–2006 hos barn og ungdom, men undersøkte ikke dette forholdet hos voksne eller effekten av reseptbelagt H1 antihistaminbruk. En mulig årsak til den økte vekten som er observert med reseptbelagte H1-antihistaminer, kan skyldes økt sedasjon ledsaget av deres bruk. Mens andre generasjon H1-antihistaminer som er foreskrevet i denne analysen, anses å være ikke-beroligende, kan dette avbøtes av andre faktorer. Cetirizin, det vanligste foreskrevne H1-antihistaminet i prøven, er en aktiv metabolitt av hydroksizin, en eldre beroligende antihistamin, så den har fortsatt mindre beroligende egenskaper (10). For det andre anses disse medisinene som ikke-beroligende ved den foreskrevne dosen, men doseringen og bruken av disse H1-antihistaminer var ikke tilgjengelig for datasettet NHANES 2005–2006. Det er mulig at reseptbelagte H1-antihistaminbruk ga noe sedering som resulterte i redusert energiforbruk og vektøkning.
Reseptbelagte H1-antihistaminbruk var også assosiert med høyere midjeomkrets og insulinkonsentrasjon sammenlignet med alders- og kjønnstilpassede kontroller . Sentral fedme er sterkt assosiert med økte insulinnivåer og insulinresistens (11). I tillegg er forhøyet midjeomkrets et av kriteriene for metabolsk syndrom, en klynge av lidelser som øker risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdommer. Mekanismen gjennom hvilken histamin modulerer insulinfunksjon og energiforbruk er ikke fullstendig belyst (12). Histamin fremmet glukoseopptak i rotte, men ikke humane adipocytter (13). Hos mennesker har insulin vist seg å oppregulere H1-reseptoruttrykk (14). H1-reseptoruttrykk er også modulert av leptinnivåer (15), som blir forhøyet når insulinnivået økes. NHANES 2005–2006 målte ikke leptinnivåer. Kanskje er vekten observert med reseptbelagte H1-antihistaminbruk relatert til forstyrrelse av H1-reseptoruttrykk og binding som fører til nedsatt insulin og leptinsignalering. Mer forskning er nødvendig for å bestemme omfanget av histamins rolle i energimetabolismen.
OR for overvekt hos reseptbelagte H1-antihistaminbrukere var 1,55. ORs, som beregnet i denne studien, har en tendens til å være en overestimering av den faktiske relative risikoen, men gir en verdifull tilnærming. Siden to tredjedeler av amerikanerne er overvektige eller overvektige, er det avgjørende å undersøke ytterligere faktorer knyttet til vektøkning.
Analyse av denne karakteren gir noen begrensninger. Først ble analysen utført på dobbelt så mange kvinner som menn. I følge det begrensede utvalget virker sammenhengen mellom reseptbelagte H1-antihistaminbruk og fedme sterkere hos menn sammenlignet med kvinner, så mer forskning bør utføres for å undersøke denne forskjellen. For det andre rapporterer NHANES-datasettet 2005–2006 bare bruk av reseptbelagte medisiner. Flere H1-antihistaminer er tilgjengelige uten resept, så det faktiske antall individer i prøven som tar et H1-antihistamin er ukjent. Anslagsvis 50 mennesker i USA lider av allergier, hvorav cirka 35–50% av dem bruker antihistaminer uten resept, og dermed kan denne analysen undervurdere effekten av antihistaminer. Siden H1-antihistaminer er stadig mer tilgjengelige, kan de bidra til vektøkning og økt utvikling av metabolsk syndrom. Selv om årsakssammenheng ikke kan tilskrives reseptbelagt H1-antihistaminbruk bare basert på denne tverrsnittsanalysen, er det viktig å undersøke sammenhengen mellom økt antihistaminbruk, fedme og underliggende risikofaktorer.
