Kalderaer er viktige trekk i alle vulkanske miljøer og er ofte stedene for geotermisk aktivitet og mineralisering. Likevel er det bare de siste 25 årene det er utført en grundig tredimensjonal studie av kalderaer, ved hjelp av studier av eroderte kalderaer, geofysisk analyse av deres strukturer og analog modellering av kalderadannelse. Etter hvert som flere data har blitt tilgjengelige på kalderaer, har deres individualitet blitt tydelig. Det er nødvendig å skille mellom ‘kaldera’, ‘kalderakompleks’, ‘gryte’ og ‘ringstruktur’, og nye definisjoner er gitt i denne artikkelen. Beskrivelser av kalderaer, basert på den dominerende sammensetningen av eruptiver (basaltisk, peralkalisk, andesittisk-dacitisk, rypolitisk) kan brukes, og egenskapene til hver brede gruppe er gitt. Utbruddstilene kan være effusive eller eksplosive, med førstnevnte dominerende i basaltiske kalderaer, og sistnevnte dominerende i andesittisk – dacitisk, riolitisk og peralkalisk kaldera.
Fire «sluttmedlem» kollapsstiler forekommer – plate eller stempel, stykkevis, felle og downsag – men mange kalderaer har flere stiler. Funksjoner av såkalte ‘trakt’ og ‘kaotiske’ kalderaer som er foreslått i litteraturen, kan forklares med andre kollapsstiler, og begrepene anses å være unødvendige. ) og oppløftende / kuppel og brudd på grunn av tumescence og / eller resurgence (hyppig, men ikke viktig). Kollaps kan forekomme på eksisterende strukturer, for eksempel regionale feil eller på feil som oppstår under kalderadannelsen, og formen på kollapsområdet vil bli påvirket av magmakammerets dybde, størrelse og form. Den endelige morfologien til en kaldera vil avhenge av hvordan kalderagulvet går i stykker; om kollaps finner sted i en hendelse eller flere hendelser, om vertikal bevegelse er krampaktig eller kontinuerlig gjennom hele den utbruddssekvensen, og om blokkene avtar jevnt eller kaotisk i ett eller flere kollapsentre.
En meningsfull beskrivelse av enhver kaldera bør derfor inkludere; antall kollapshendelser, tilstedeværelse eller fravær av gjenoppblomstring, sammenheng av kalderagulv, geometri for kollaps av kalderagulv og dominerende sammensetning av utbrudd.
