Kenyon begynnelsestale fra 2005 av den ærverdige romanforfatteren David Foster Wallace lever videre i populær bevissthet, i sosiale medier og på trykk , år etter levering og selvmord fra forfatteren. Denne spredningen av talen i flere former har hatt en sikkerhetseffekt for Kenyon, og forsterket kollegiets navn i kvartaler der det ellers kanskje ikke høres. Elizabeth Lopatto «06, som deltok på seremonien for å se vennene uteksaminere, var blant talen» s originale publikum. Som mange andre den dagen, og siden, fant hun ut at talen holdt seg fast. Hun har forsket på talen i Wallace-arkivet ved University of Texas, Austin, og skrevet om den i Kenyon Review Online.

David Foster Wallace hadde på seg sitt varemerke bandanna og en hvit skjorte med en Nehru krage da Christopher Bench «05 og Meredith Farmer» 05 møtte ham. Spredt foran ham var sidene i begynnelsestalen han var i ferd med å holde, okkuperer det meste av bordet i Sunset Cottage-seminarrommet. De var dekket av blekk, han var fortsatt i ferd med å skjære, mest. Også spredt rundt i rommet var kopper spytt, fra tobakken han hadde tygd. Da Farmer fortalte ham at hun hadde vært den som nominerte ham til å snakke ved eksamen, sa han: «F *** deg, jeg er ikke gammel nok til dette. Jeg er ikke min far!» Og lo. / p>

Så, da han hørte Bench var fra Allentown, Pennsylvania, begynte han å lage synthlyder fra Billy Joel-sangen med den tittelen, som Bench beskrev som både dødbringende og kjærlig.

Wallace visste ikke «Ikke bruk bandanna når han holdt talen, selv om han tørket ansiktet med den et par ganger mens han snakket. Og en gang mellom eksamensseremonien 21. mai 2005; Wallaces selvmord 12. september 2008; og nå ble teksten i begynnelsestalen så kjent at forfatteren Tom Bissell, en venn av Wallace, klaget over å få den sendt til ham fra sin tante, en kvinne. som «ikke ville kjenne David Foster Wallace hvis han falt på henne.»

Wallace ‘s 2005-begynnelse-adresse i Kenyon fikk raskt et eget liv og bar Kenyons navn med seg. Gjengitt på steder fra Wall Street Journal til O, The Oprah Magazine, har det blitt anerkjent som en av de beste begynnelsestalene, enten de siste tjuefem årene eller gjennom tidene, av tidsskriftene Time, Slate og Elle, og slike aviser som Washington Post og USA Today. Den ble utgitt i bokform i 2009, etter forfatterens død, som Dette er vann: Noen tanker levert ved en betydelig anledning, om å leve et medfølende liv. Henvisninger til talen, eller sitater fra den, kommer ofte opp på Internett og sosiale medier søker etter «Kenyon College.»

Mange intervjuet for denne artikkelen rapporterte om et lignende fenomen: etter å ha nevnt alma mater, er neste kommentar fra en samtalepartner: «Å, er ikke det der David Foster Wallace-talen ble holdt? » Flere mennesker snakket om å ha fått anbefalt talen av venner og familie.

Hvordan kommer en begynnelsestale til å ha denne typen etterlivet?

At David Foster Wallaces råd vil være skaffe sjelden oppmerksomhet burde ikke være helt overraskende. Wallace er allment ansett blant de viktigste forfatterne i sin generasjon, et rykte som i det minste dateres fra utgivelsen av hans tour-de-force-roman Infinite Jest i 1996. En dypt morsom, dypt trist roman , Uendelig Jest undersøker den amerikanske jakten på lykke gjennom avhengighet på bekostning av vår evne til å få kontakt med andre mennesker. I 2005 hadde romanen og forfatteren oppnådd en slags kultstatus, inspirert leserens hengivenhet og gitt opphav til nettsteder for fans og e-postdiskusjonsgrupper.

Talen ble transkribert minst to ganger, en gang av Kaelin Alexander «07, fra det han husker som et VHS-bånd, og en gang av Devin Thompson, en Wallace-fan og student ved Nazarene University i Mount Vernon som kom t o Kenyon for å høre adressen. Alexander ble bedt om å lage transkripsjonen av kontoret for alumni-anliggender for en brosjyre som inneholder Baccalaureat- og begynnelsesadressene. Det var imidlertid ikke versjonen på internett. Den mest utbredte versjonen, fram til utgivelsen av This Is Water, var Thompson. Thompson hadde spilt inn Wallaces levering av talen på et Hi-8-kamera og laget en transkripsjon av den som en tjeneste til Wallace-l, en e-postliste viet forfatteren. I motsetning til Alexander inkluderte Thompson pauser, verbale tics, og eksterne kommentarer som Wallace «innledende til side -» Hvis noen har lyst til å svette, vil jeg råde deg til å fortsette, fordi jeg sikkert kommer til å gjøre det. Jeg skal faktisk «(og Thompson her inkluderer Wallace å trekke ut hans bandanna for å tørke ansiktet) og hans selvredigering på farten («et cetera, et cetera, klipp ut ting fordi dette er en lang seremoni»).Thompson hadde på seg båndet som transkriberte talen, og sendte den deretter til Wallace-l i mai 2005. Teksten gikk bredt.

«Jeg trodde at talen var uvurderlig og sendte den til alle jeg kjenner,» skrev en medlem av listen som svar.

«Jeg kan ikke bestemme om dette er oppløftende eller håndleddet,» skrev et annet listemedlem om en adresse som utvidet forventningene til hva som kunne gjøres i en begynnelsestale. Talen var mer ærlig om utfordringene i voksenlivet enn vanlig for sin sjanger og adresserte mørke spørsmål som selvmord. Samtidig tillot dens ærlighet en ekte forbindelse mellom høyttaler og lytter (eller leser), en sunn følelse av menneskeheten som trøster og inspirerer.

«Basert utelukkende på min subjektive interne applaus-o-meteravlesning, ble den ganske godt mottatt,» skrev Thompson som svar. «Er det vanlig praksis å gi en stående-o til begynnelsen speaker? «

Bill Stillwell la ut en HTML-versjon på bloggen sin, Marginalia.org. Adressen var også adapteret d og publisert i The Best American Nonrequired Reading 2006. Talen gikk i det vesentlige stille ned på Internett, spredt gjennom e-post og Facebook-innlegg, til Wallace døde.

Det var da The Economist «s More Intelligent Life postet det som» In Memoriam «18. september 2008, og skrev at den beste hyllesten til Wallaces liv og ånd» er den han skrev selv. » 19. september tilpasset den britiske avisen The Guardian Kenyon-talen, og det samme gjorde Wall Street Journal. Dens popularitet blant leserne førte til boka This Is Water.

Versjonene av publikasjonen varierer. Noen ikke-avispapirer inkluderer linjen: «Det er ikke minst tilfeldig at voksne som begår selvmord med skytevåpen, nesten alltid skyter seg i hodet. Og sannheten er at de fleste av disse selvmordene faktisk er døde lenge før de trekker utløseren. «

Slik at talen fikk sitt eget liv. Det andre åpenbare spørsmålet er hvorfor.

» Selve talen har universell appell, tror jeg , fordi den utforsker slags kjedsomhet mange mennesker opplever hver dag, og samtidig gir noen gode råd for å håndtere eller overvinne disse opplevelsene, «sa Nick Maniatis, som driver Wallace-fansiden The Howling Fantods. Nettstedet så økt trafikk mens talen spredte seg, kanskje fordi folk lette etter Wallace og hans arbeid, skrev Maniatis i en e-post.

Biografen DT Max, hvis bok Every Ghost Story Is a Love Story (2012) sporer Wallace liv, sa talen var et ideelt utgangspunkt for folk som ikke er nye i Wallace.

«En av ting som er så slående er den milde tonen, sa Max. “Du kan ignorere dette hvis du vil, jeg er ikke her for å få deg til å ta medisinen din.” Talen er enklere og mer direkte enn de fleste andre ting Wallace skrev, kanskje fordi hans noen ganger barokke syntaks og hyppige fotnoter er ment å være les på siden, ikke høyt. Det er en ganske enkel tale: ikke tilbe falske avguder, de vil fortære deg. Gjør ditt beste for å være snill. Verden er det du gjør av den.

Den moralske koden han støttet Kenyon i 2005, er det Wallace lærte i Anonyme Alkoholikere: bare fordi noe er klisjéfullt, betyr ikke det at det ikke er sant. Klisjéer er akkumulert menneskelig visdom, og at de blir slitt fra gjentatt bruk, betyr ikke du vil ikke bli målt av nøyaktigheten.

Et hovedtema for Infinite Jest er å velge hvordan man skal tilbe og hvordan man skal elske. Forutsetningen for romanen er at det eksisterer en video som er så underholdende at folk mister interesse for alt annet enn å se på det igjen og igjen, visne bort til deres død. En Québecois terroristorganisasjon ion ønsker å slippe løs videoen, for å gjøre det klart for de amerikanske innbyggerne at de ikke vet hvordan de skal velge livet, at de på et eller annet tidspunkt glemte hvordan de skulle velge hva de skulle elske og hva de skulle tilbe, og nå tilbeder bare sin egen underholdning.

Velg ditt tempel, sa Wallace i Kenyon i mai 2005. Tilbe noe som ikke vil ødelegge deg. Selv om talen er beskjeden, virker dens visdom hardt opptjent, noe som antyder at det var mye smerte i å lære leksjonene Wallace prøvde å formidle. Mørket i talen er det som gir den vekt.

«Jeg skjønte at jeg aldri hadde sett folk på kanten av setene sine på en begynnelsesadresse,» sa Meredith Farmer, en av seniorene i Kenyon som hadde møtte Wallace i Sunset Cottage. «Folk var så fullstendig fokuserte. De var voldsomme.»

Da Farmer nominerte ham, ville hun ha noen som forsto Kenyons verdier, sa hun. Hun og Jackie Giordano-Hayes «05 gjeter Wallace» navn gjennom nominasjonsprosessen til juniorklassekomiteen, og fant ut at han som noen som underviste ved Pomona College, ville forstå Kenyons atmosfære.

«Jeg er ikke sikker på at jeg har alle potensielle nivåer av mening i den talen med en gang, «sa Giordano-Hayes.» Alt i livet ditt er i endring, og det er enorm uro som sitter der.Jeg skjønte ikke før etter at det var akkurat det vi ville ha. «

Vennlighetens retorikk i talen utvidet seg til Wallaces oppførsel på campus, sa Sergei Lobanov-Rostovsky, professor i Engelsk som fungerte som Wallace ‘s vert. Da studentene kom opp, starstruck, var Wallace utilgjengelig nådig.

«Han viste en uvillighet til å ta avstand,» sa Lobanov-Rostovsky. «Etter talen gikk vi opp Middle Path, omgitt av folk som vil si hvor flott det var. Og han var veldig hyggelig med det, han virket menneskelig. «

Christopher Bench, den andre eldre som møtte Wallace i Sunset, ble umiddelbart imponert over talen.» Det er hele den sentimentale virkeligheten av, det er begynnelsestalen min, og den er også større enn det, sa han. Nå er Bench en lærer som husker studenter som, «når de finner ut at jeg er fra Kenyon, spør de:» Var du der for Wallace-talen? «Og jeg blir som,» Å ja, jeg var, «og ser virkelig ut kult i tretti sekunder. «

Giordano-Hayes har fått e-post av leserne for å spørre hvordan det var å høre det personlig, og hun så en gang noen med en» Dette er vann «tatovering. Hun hadde boken anbefalt til henne i bokhandler, sa hun.

Wallaces selvmord bekreftet talen, sa David Lynn «76, redaktør for Kenyon Review, og ga den en slags materiell eksistens. det hadde kanskje ikke hatt det.

«Jeg tror ikke noen av oss forventet at det skulle få det etterlivet det gjorde,» sa han. «Det ringer veldig sant. Det er tydelig hva som opptok ham på den tiden, måter å kontrollere livet ditt når du går videre.»

Etter hans død gikk mange tilbake til teksten i Kenyon. «Lære å utøve litt kontroll over hvordan og hva du tenker,» som Wallace uttrykker det, for å bestemme hva slags betydning du vil trekke fra livet ditt, er en ikke-triviell forfølgelse. I utkast adresserer Wallace spøkelsen til seg selv ved sin egen begynnelse, og prøvde å fortelle det yngre selv de tingene han måtte lære på den harde måten, gjennom avhengighet og restitusjon. Selv om «den unge Dave» -innsnittet er kuttet fra adressen, kan man lure på hvem det virkelige publikummet for talen var . Det var nesten som Wallace tenkte at hvis vi trodde ham nok, kunne han til slutt tro det han sa også.

Elizabeth Lopatto «06 grunnla Kenyon Review-bloggen og skriver for tiden om helse og vitenskap for Bloomberg. Nyheter og Bloomberg BusinessWeek.

iv xmlns = «» xmlns: atom = «http://www.w3.org/2005/Atom «style =» clear: begge deler; tekstjustering: sentrum; margin: 1em auto; «>