Automatiske stabilisatorer (Norsk)

Automatiske stabilisatorer refererer til hvordan finanspolitiske instrumenter vil påvirke vekstraten og bidra til å motvirke svingninger i den økonomiske syklusen. Automatiske stabilisatorer vil påvirke størrelsen på statlige lån.

Eksempel på automatiske stabilisatorer

  • Høy vekst – I en periode med høy økonomisk vekst vil automatiske stabilisatorer bidra til å redusere veksten vurdere. Med høyere vekst vil regjeringen motta mer skatteinntekter – folk tjener mer og betaler derfor mer inntektsskatt (merk at skattesatsen ikke endres, mottatt beløp blir bare høyere). Med høyere vekst vil det også være et fall i arbeidsledigheten, slik at regjeringen vil bruke mindre på dagpenger.
    • I en periode med høy vekst – ceteris paribus offentlige lån vil falle.
  • Lavkonjunktur. I en lavkonjunktur blir økonomisk vekst negativ. Imidlertid vil automatiske stabilisatorer bidra til å begrense veksten i veksten. Med lavere inntekter betaler folk mindre skatt, og offentlige utgifter til dagpenger vil øke. Denne økningen i ytelsesutgifter og lavere skatteinnkreving bidrar til å begrense fallet i samlet etterspørsel.
    • I en lavkonjunktur – ceteris paribus vil statens låntagning øke.

Eksempel på automatiske stabilisatorer i amerikansk økonomi

I perioder med høy økonomisk vekst – vil statens utgifter til dagpenger høst – forårsaker en forbedring i statsfinansene. Også, med høyere vekst, vil det være en økning i inntektsskattmottak og selskapsskattmottak – dette bidrar til å begrense vekstraten.

I en lavkonjunktur skjer det motsatte. Skatteinntektene faller – på grunn av at folk tjener lavere inntekter. Momsinntektene vil også falle når folk bruker mindre.

I perioder med positiv økonomisk vekst – ser vi lave nivåer av årlige statlige lån.

I lavkonjunkturen, med fallende BNP, øker statsunderskuddet kraftig.

Komplikasjoner

  • I 2003 vedtok Bush-administrasjonen sjenerøse skattelettelser – redusert inntektsskattesats. Uten disse skattekuttene hadde statlige lån blitt enda lavere i 2003.
  • I 2009 var det en liten finanspolitisk ekspansjon – høyere offentlige utgifter, f.eks. redningsbilprodusenter. Det var ikke bare automatiske stabilisatorer.

Keynesiansk perspektiv

Keynes bemerket at i en lavkonjunktur faller tilliten og den private sektoren kutter ned på utgifter og investeringer. Derfor ser vi en økning i privat sparing og et fall i samlet etterspørsel. Dette kan forverre lavkonjunkturen. Dette er grunnen til at Keynes gikk inn for offentlige lån – for å benytte seg av disse overskuddssparingene. Keynes hevdet at automatiske stabilisatorer kanskje ikke er nok, og myndighetene bør spesifikt finne offentlige prosjekter for å injisere penger i den sirkulære strømmen. Dette er kjent som skjønnsmessig finanspolitikk.

Relatert

  • Finanspolitikk – skjønnsmessige stabilisatorer
  • Retningslinjer for å redusere budsjettunderskuddet
  • Fordeler med økonomisk vekst

Write a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *