Ask A Scientist: Hva er forskjellen mellom serum og plasma?

For noen forskere er forskjellen mellom serum og plasma bare nomenklatur . Flere ganger har vi måttet spørre kundene: «Mener du serum eller mener du plasma?» bare for å høre «enten en» eller «er de ikke det samme?» La oss fjerne forvirringen.

Serum vs. plasma: Hva er forskjellen?

Serum og plasma kommer begge fra den flytende delen av blodet som er igjen når cellene er fjernet, men det er der likhetene ender.

Serum er væsken som blir igjen etter at blodet har koagulert.

Plasma er væsken som blir igjen når koagulering forhindres med tilsetning av et antikoagulasjonsmiddel.

Dette er ikke en ubetydelig forskjell.

Se alle tilgjengelige serumprodukter

Se alle tilgjengelige plasmaprodukter

Viktigheten av koagulering

Koagulasjonsprosessen aktiverer en kaskade av proteaser, som resulterer i omdannelse av protrombin til trombin, et enzym som omdanner fibrinogen til fibrin til blodpropp. Blodplater aktiveres i prosessen og frigjør et sett med forbindelser som endrer naturlig proteiner i serumet.

For å samle plasma tilsettes et antikoagulant til sentrifugert fullblod, noe som kan påvirke testing. EDTA er den mest ofte brukt antikoagulant i kliniske diagnostiske laboratorier. EDTA chelaterer kalsium som trengs for koagulering, men kan også hemme andre enzymer. Det er mange andre antikoagulantia i bruk, som citrat, heparin og fluor, hver med passende bruksområder.

Når skal du bruke serum, plasma eller begge deler

Enten du utvikler en diagnostisk test, supplere en cellekultur eller kjøre en forskningsanalyse, anbefaler vi å bruke både serum og plasma slik at du kan observere hvordan forskjellige prøvetyper oppfører seg. Hvis du bare bruker en, kan du bli villedet av falske resultater.

For eksempel kan koagulasjonsfaktorer i serum eller blodplater og celleelementer som forurenser plasma forstyrre eller endre resultatene dine. Hvis resultatene dine er de samme for serum og plasma, har du mer fleksibilitet i bruk av prøver.

Se alle tilgjengelige serum- og plasmaprøver, inkludert normale givere, diabetiske givere, RA-givere, SLE-givere, og givere med andre sykdomstilstander.

Write a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *