Intro

14. juli 1789 ble en stat fengsel på østsiden av Paris, kjent som Bastille, ble angrepet av en sint og aggressiv pøbel. Fengselet hadde blitt et symbol på monarkiets diktatoriske styre, og hendelsen ble et av de avgjørende øyeblikkene i revolusjonen som fulgte. Denne artikkelen som rapporterte hendelsene 14. juli, ble publisert i en engelsk avis kalt The World, noen dager etter at hendelsen fant sted.

En middelaldersk festning, Bastillens åtte 30 meter høye tårn, dominerte Parisers skyline. Da fengselet ble angrepet, holdt det faktisk bare syv fanger, men mobben hadde ikke samlet seg for dem: det hadde kommet til å kreve de enorme ammunisjonsbutikkene som ble holdt innenfor fengselsmurene. Da fengselsguvernøren nektet å rette seg, siktet mobben og tok etter en voldelig kamp til slutt tak i bygningen. Guvernøren ble beslaglagt og drept, hodet hans ble båret rundt i gatene på en topp. Stormen på Bastillen markerte symbolsk begynnelsen på den franske revolusjonen, der monarkiet ble styrtet og en republikk opprettet basert på ideene til ‘Liberté, égalité, fraternité’ (franskmennene for frihet, likhet og broderskap). I Frankrike feires ‘stormen av Bastillen’ fortsatt hvert år av en nasjonal høytid.