Næringsliv og politikk

En sameby – ‘Samisk landsby’ – er ikke en tradisjonell landsby, men en kompleks økonomisk og administrativ union innenfor et bestemt geografisk område. Dens medlemmer har rett til å drive med reindrift i dette området, inkludert å bygge hvilke fasiliteter de trenger. I visse områder har de også fiske- og jaktrettigheter. Det er regulert av en svensk lov kalt reindriftsloven.

Mot slutten av 1800-tallet holdt mange samer permanent både gårder og reinsdyr (blandet husdyrbruk). Regjeringen ville imidlertid ta noen omstridte avgjørelser, hvis konsekvenser strakte seg langt ut på det 20. århundre.

Loven om reinsdyrbeite fra 1928 begrenset reindrift og medlemskap i enhver samisk landsby til gjetere og deres familier. De nye restriksjonene tvang blandede husdyrbønder til å velge mellom reindrift eller andre former for jordbruk.

I generasjoner har folk vendt seg til andre yrker, og samene prøver å lette myndighetsreguleringene slik at folk kan tilhøre en samisk landsby uten å måtte eie rein.

Sannhet og forsoning

Samene har lenge vært i kontakt med nasjonalstatene som ble etablert på landet de kalte hjem. Gjennom disse møtene har samene blitt tvunget til å endre livsstil. Det er en historie fylt med overgrep, krenkelser og rasisme, og en som den svenske regjeringen fortsatt har å gjøre med.

I 2019 sendte Sametinget en formell anmodning til regjeringen om en sannhets- og forsoningskommisjon til etableres. I juni 2020 ble samene tildelt 1,2 millioner kroner (144 000 euro) fra den svenske staten for å begynne å legge grunnlaget for en sannhetskommisjon.

Sametinget

Det organiserte samepolitiske. kamp for økt innflytelse og autonomi startet på 1950-tallet med opprettelsen av samiske foreninger som til slutt førte til opprettelsen av Sametinget (Sametinget) i 1993. Parlamentets oppgave er å ivareta, utvikle og koordinere alle saker som gjelder samiske interesseområder. I dag er det åtte politiske partier i parlamentet, som består av 31 medlemmer som velges hvert fjerde år og samles tre ganger i året. Stortinget er finansiert av tilskudd fra den svenske regjeringen, og fungerer også som et myndighetsorgan med 50 embetsmenn.

De som står på det samiske valgregisteret – åpner for de som snakker samisk og definerer seg selv som en del av samisk. samfunn – er stemmeberettigede. Antall registrerte stemmer har økt de siste årene, ikke minst på grunn av en økende interesse for politiske spørsmål blant unge samer og en økende vilje blant eldre samer til å omfavne deres etnisitet.

Større autonomi

Ett politisk mål forener alle de politiske partiene: større autonomi. For øyeblikket har parlamentet bare myndighet til å behandle saker som gjelder jakt og fiske, reindrift og samiske språk og kultur.

Sametingene i Finland, Norge og Sverige har utarbeidet en felles nordisk konvensjon for styrke deres posisjon som minoritetsfolk og påvirke avgjørelser om samerelaterte saker. Konvensjonen er ennå ikke godkjent av de nordiske regjeringene.

Sveriges grunnlov ble endret i 2011 for å bekrefte plikten til offentlig makt i Sverige for å fremme det samiske folks muligheter til å bevare og utvikle en kulturell og sosial sitt eget liv.

Nye måter og gamle tradisjoner

Regjeringsproposisjonen Strategi for nasjonale minoriteter, etablert i 2010, gir økonomiske ressurser for å bevare minoritetsspråk og har skapt muligheter for samene til å ta vare på sin kultur, tradisjoner og språk.

Dette har betydd nye muligheter for å fremme samiske interesser og inkluderer sametalende personale på sykehjem, samisk historie i barneskoler og samiske informasjonstegn i skoler og andre kommunale lokaler.

Den samiske kulinariske tradisjonen har også funnet nye tilhengere blant både samer og ikke-samer, mens nye vendinger har dukket opp gjennom internasjonal påvirkning.