Isolerte infarkter av ponsene


Abstrakt

Artikkelabstrakt – Vi studerte 36 pasienter med MR-bevist isolert akutt pontininfarkt. Tilsvarende de konstante områdene til indre pontinfartøy, fulgte infarkter en forutsigbar fordeling, slik at vi kunne avgrense tre hovedsyndromer. 21 pasienter hadde ventral pontininfarkt. Motorisk involvering varierte fra mild hemiparese (ventrolateral pontinsyndrom) til alvorlig hemiparese med bilateral ataksi og dysartri (ventromedial pontinsyndrom). I tillegg hadde tre fjerdedeler av pasientene klinisk bevis for vanligvis mild tegmental dysfunksjon. Elleve pasienter hadde et tegmentalt pontininfarkt, som presenterte tegmentale tegn (øyebevegelsesforstyrrelser, hjerne nerveparese, sensoriske forstyrrelser) og for det meste milde motoriske underskudd (tegmental pontine syndrom). Bare fire pasienter hadde vekslende underskudd, og disse tilsvarte aldri noen av de såkalte klassiske pontinsyndromene. Infarkter i det mediale og det ekstreme laterale tegmentale territoriet ble aldri observert isolert, og var alltid assosiert med lillehjernen eller større (og flere) infarkt i den bakre sirkulasjonen. Fire pasienter med bilateral ventrotegmental pontininfarkt presentert med akutt pseudobulbar parese, bilaterale motoriske underskudd og tegmentale tegn.

Resultatene av etiologisk opparbeidelse understreker konseptet med basilar arteria gren sykdom, som var den vanligste antatt årsak til hjerneslag (16/36, 44%). Basilararteriesykdom var spesielt assosiert med store ventrale infarkter, alvorlig klinisk symptomatologi, progressiv eller svingende forløp og lokal tilbakefall. Antatt liten arteriesykdom (9/36, 25%) var vanligvis assosiert med små ventrale eller tegmentale infarkter og raskt forbedrede lacunar syndromer. Storarteriestenose (8/36, 22%) og kardioembolisme (1/36, 3%) var mindre vanlig enn i serier av bakre sirkulasjonsinfarkter som inkluderer samtidig pontin- og ekstrapontinlesjoner.

Gjenoppretting var god hos to tredjedeler av pasientene, er det dårligere utfallet forbundet med store ventrale infarkter.

NEUROLOGY 1996; 46: 165-175

Write a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *