Finn kilder: «Selvbiografisk roman» – nyheter · aviser · bøker · lærde · JSTOR (april 2008) (Lær hvordan og når du skal fjerne denne malmeldingen)
En selvbiografisk roman er en form for roman som bruker autofiksjonsteknikker, eller sammenslåing av selvbiografiske og fiktive elementer. Den litterære teknikken skiller seg fra en selvbiografi eller memoar ved å være fiksjon. Fordi en selvbiografisk roman er delvis oppdiktet, ber ikke forfatteren leseren om å forvente at teksten skal oppfylle den «selvbiografiske pakten». Navn og steder endres ofte og hendelser blir gjenskapt for å gjøre dem mer dramatiske, men historien likner likevel på forfatterens liv. Mens hendelsene i forfatterens liv blir fortalt, er det ingen påstand om nøyaktig sannhet. Hendelser kan bli overdrevet eller endret for kunstneriske eller tematiske formål.
Romaner som skildrer innstillinger og / eller situasjoner som forfatteren er kjent med, er ikke nødvendigvis selvbiografiske. Det er heller ikke romaner som inkluderer aspekter hentet fra forfatterens liv som mindre plotdetaljer. For å bli betraktet som en selvbiografisk roman etter de fleste standarder, må det være en hovedperson modellert etter forfatteren og en sentral plotline som speiler hendelser i hans eller hennes liv.
Romaner som ikke fullt ut oppfyller disse kravene eller er ytterligere distansert fra sanne hendelser, kalles noen ganger semi-selvbiografiske romaner.
Mange romaner om intense, private opplevelser som krig, familiekonflikt eller sex, er skrevet som selvbiografiske romaner.
Noen verk refererer åpent til seg selv som «sakprosa-romaner.» Definisjonen av slike verk er fortsatt vag. Begrepet ble først mye brukt i referanse til den ikke-selvbiografiske Cold Blood av Truman Capote, men har siden blitt assosiert med en rekke verk som trekker åpent fra selvbiografi. Vekten er på å lage et verk som i det vesentlige er sant, ofte i sammenheng med en undersøkelse av verdier eller et annet aspekt av virkelighet. Bøkene Zen and the Art of Motorcycle Maintenance av Robert M. Pirsig og The Tao of Muhammad Ali av Davis Miller åpner med uttalelser som innrømmer noen fiktivisering av hendelser, men sier at de er sanne «i det vesentlige.»