Kongoskogen er et viktig hotspot for biologisk mangfold. Det er hjemmet til okapi, bonobo og Kongo påfugl, men er også en viktig kilde til afrikansk teak, brukt til å bygge møbler og gulv. Anslagsvis 40 millioner mennesker er avhengige av disse skogområdene og overlever tradisjonelle levebrød. På et globalt nivå fungerer Kongos skoger som planetens andre lunge, motstykke til det raskt synkende Amazonas. De er en enorm «karbonvask», som fanger karbon som ellers kan forbli karbondioksid. Kongobassenget har omtrent 8 prosent av verdens skogbaserte karbon. Disse skogene påvirker også nedbør over Nord-Atlanteren. Med andre ord er disse skogene avgjørende for fremtiden for klimastabilitet, et bolverk mot løpende klimaendringer. / p>
Et moratorium for hogst i Kongo-skogen ble avtalt med Verdensbanken og Den demokratiske republikken Kongo (RDC, République Démocratique du Congo) i mai 2002. Verdensbanken gikk med på å gi 90 millioner dollar i bistand til RDC med forbehold om at regjeringen ikke utstedte noen nye innrømmelser som ga skogsvirksomheter rett til å utnytte skogen. Avtalen forbød også fornyelse av eksisterende konsesjoner.
Greenpeace ber Verdensbanken om å «tenke utenfor boksen «og bruk skogens potensiale i kampen mot klimaendringene. Hvis disse skogområdene blir avskoget, vil karbonet de fanger, slippes ut i atmosfæren. Det står at 8% av jordens skogbaserte karbon lagres i RDCs skoger. Spådommer for fremtidig uforminsket avskoging estimerer at innen 2050 vil aktiviteter i DRC frigjøre omtrent den samme mengden karbondioksid som Storbritannia har sluppet ut de siste 60 årene.
Regjeringen har skrevet en ny skogbrukskode som krever at selskaper investerer i lokal utvikling og følger en bærekraftig tjuefem års syklus med rotasjonslogging. Når et selskap får konsesjon fra sentralmyndighetene til å logge seg inn i Kongo, må det undertegne en avtale med de lokale høvdingene og arvelige grunneierne, som gir tillatelse til at det kan trekke ut trærne i retur for utviklingspakker. I teorien må selskapene betale regjeringen nesten 18 millioner dollar leie i året for disse innrømmelsene, hvorav 40% skal returneres til provinsmyndighetene for investering i sosial utvikling av lokalbefolkningen i de loggførte områdene.
I sin nåværende form belønner ikke Kyoto-protokollen såkalt «unngått avskoging» – initiativer som beskytter skog mot å bli kuttet. Men mange klimaforskere og beslutningstakere håper at forhandlingene for Kyotos etterfølger vil omfatte slike tiltak. Hvis dette var tilfelle, kan det være et økonomisk incitament for å beskytte skog.
L’Île Mbiye i Kisangani er en del av Sustainable Forest Management in Africa Symposium-prosjektet for skogøkosystembevaring gjennomført av Stellenbosch University. RDC ønsker også å utvide skogområdet under beskyttelse, som det håper å sikre kompensasjon gjennom fremvoksende markeder for skogkarbon.
Den viktigste kongolesiske miljøorganisasjonen som arbeider for å redde skogene, er en NGO kalt OCEAN, som fungerer som bindeleddet mellom internasjonale antrekk som Greenpeace og lokalsamfunngrupper i konsesjonene.
