Den nordiske oppdagelsesreisende Leif Erikson reiste til Newfoundland hundrevis av år før Christopher Columbus ‘oppdaget «Nord-Amerika.

Leif Erikson (eller uansett hvordan du velger å staver det – se merknad til slutt!) er en av de mest kjente norrøne figurene i Nord-Amerika. Arven hans lever videre gjennom mange statuer og til og med en dag til hans ære.

Ta en kopp kaffe som vi ser tilbake på historien hans …

Vi kan aldri vite helt sikkert hvem som var den første europeeren som satte foten i Nord-Amerika, men en ting er sikkert … det var definitivt ikke Christopher Columbus!

Columbus og Cabot

Alle vet fra historieleksjonen at Columbus i fjorten hundre og toogtito seilte havet blått.

Over fire reiser ‘oppdaget’ han mye av Karibia og Nord- og Østkysten av Sør- og Mellom-Amerika, i sin søken etter å finne en nordlig passasje til de krydderike Østindia. Columbus satte imidlertid aldri foten i det som nå er Nei rte Amerika.

Noen år senere, i 1497, la den venetianske oppdagelsesreisende Zuan Chabotto – John Cabot til oss andre – ut i regi av kong Henry VII av England og landet i det vi nå kaller Newfoundland.

Så var Cabot den første europeeren som satte foten i Nord-Amerika? Nei. Ikke engang i nærheten!

Den æren hevdes sterkest av en heldig norrøn utforsker ved navn Leif Erikson som landet der nesten 500 år før.

Hans tidlige liv

Leif Erikson var den mellomste sønnen til Erik den røde, grunnleggeren av den norrøne bosetningen på Grønland og hans kone Thjodhild.

Vi vet ikke nøyaktig når og hvor han ble født, men det antas å ha vært rundt 970CE i det nylig koloniserte Island.

Leifs bestefar, Thorvald Asvaldsson, hadde blitt forvist fra Norge for drap – ganske vanlig i disse dager – og bodde i eksil på Island med sønnen Erik.

Da Erik selv ble forvist fra Island , for å drepe Eyiolf the Foul, la han ut vest med familien og ble den første permanente bosetteren på Grønland.

I 999 e.Kr. reiste Leif og hans mannskap fra Grønland for å besøke Norge. Etter en sommer på Hebridene etter å ha blitt blåst ut av kurs, ankom de til slutt Norge og Leif ble medlem av kong Olafs offisielle følge.

Han konverterte til kristendommen og fikk i oppdrag å introdusere religionen til Grønland, som han startet med hjemkomsten.

Søket etter Vinland

Ifølge sagaen om grønlenderne hørte Leif historien om Bjarni Herjolfsson, en oppdagelsesreisende som forsøkte å finne Grønland for første gang. tid med mannskapet sitt, ble blåst ut av kurs og så et gjestfritt land med fjell, åser og skoger i vest.

Engstelig for å komme til Grønland for å se familien sin der, nekter Bjarni å undersøke og videreformidler ganske enkelt omtale av landet til Vesten og ble latt av kong Eric for ikke å undersøke nærmere.

Det kunne godt vært mangelen på tømmer som vekket Leifs interesse nok til at han kjøpte Bjarnas skip og reiste et mannskap på 35 og satte seg for å oppdage det frodige landet i Amerika.

Leif og hans mannskap satte seil fra Grønland for å prøve å finne stedet oppdaget av Bjarni. De møtte først et land med is og stein, som de kalte Helluland – Land of the Flat Stones – nå allment antatt å være Baffin Island. Ser lite der av interesse fortsatte de.

Deres neste stopp var et skogkledd land med hvite bredder som de kalte Markland, som betyr Wood Land. Dette antas å være et sted på Labrador-kysten i dagens Canada.

Igjen, dette passet ikke til beskrivelsen av Bjarnas rike og fruktbare oppdagelse, og så fortsatte de igjen.

Endelig suksess

Etter nok et par dager med seiling sør-vest, møtte de endelig et sted som virket som stedet de lette etter.

De landet på et nes, med en øy utenfor kysten, og et basseng tilgjengelig for skip på høye tidevann i et område med grunt hav og sandbanker.

De opprettet en leir og utforsket landet og fant store skoger for tømmer, villhvete som vokser rikelig og store druer med druer.

Leif kalte området Vinland (Vine Land) og han og mannskapet hans ble der til våren. De seilte deretter tilbake til Grønland, lastet med tømmer, hvete og druer til folket hjemme.

På vei hjem forteller sagaen om at de så et forlis og reddet to sjømenn fanget der.

Det er ikke klart hvor dette var, om det var på fastlandet eller en øy, og det er derfor mulig at Leif Erikson ikke var den første europeeren som satte foten i Nord-Amerika heller!

Modern Vinland

Det er vanskelig å finne ut nøyaktig hvor Leif og hans mannskap besøkte. Hellulands beskrivelse passer perfekt til Baffin Island, men Markland kunne ha vært nesten hvor som helst langs Labradorkysten.

Leifs bosetning i Vinland antas imidlertid å være L’Anse aux Meadows – det eneste kjente norrøne arkeologiske stedet i Nord-Amerika. Nettstedet ble lagt til UNESCOs verdensarvliste i 1978.

L’Anse aux Meadows er et sted som består av åtte bygninger – boliger eller verksteder – på den nordligste spissen av Newfoundland. De utgravde restene av treinnrammede torv-torvbygninger ligner på de som ble funnet på det norrøne Grønland og Island.

Mangelen på gravplasser og verktøy antyder at det ikke var en lang levetid, men heller kunne ha vært en leir satt opp som et båtreparasjonsanlegg.

Tilstedeværelsen av visse matvarer, som for eksempel butternøtter, antyder at de som bebod bosetningen må ha reist lenger sør, i det minste så langt som New Brunswick .

Det er også mulig at Vinland ikke bare refererer til ett sted, men hele landet, eller i det minste en region av det.

Mange forskere er uenige i muligheten for at vinstokker dyrket druer i Newfoundland, da temperaturene ikke ville har vært høyt nok.

Arven til Leif Erikson

Den første statuen av Leif Erikson ble reist i Boston i 1887 og en kopi ble reist i Milwauk ee.

I Minnesota på statsmessen i 1925 markerte president Calvin Coolidge hundreårsdagen for den første offisielle innvandringen av nordmenn til Amerika ved å erklære at Leif Erikson virkelig hadde vært den første europeeren som oppdaget Amerika.

Da den første innvandringsbåten ankom 9. oktober 1825, og Leifs reise var kjent for å ha funnet sted «om høsten», ble 9. oktober avgjort som dagen for å feire begge hendelsene for norske amerikanere.

I 1929 vedtok lovgiveren i Wisconsin et lovforslag om å erklære det Leif Erikson Day, og i 1964 godkjente den amerikanske kongressen og ba presidenten hvert år forkynne at den 9. oktober skulle være Leif Erikson-dagen.

I forbindelse med verdensutstillingen i Seattle i 1962 ble det reist et fem meter høyt monument over Leif. En mindre versjon ble donert til Trondheim i forbindelse med bytusen i 1997, og står ved den moderne Pirsenteret-utviklingen og ser på cruiseskip ankomme.

Enten du tror Nord-Amerika først ble møtt av Leif Erikson, Bjarni Herjolfsson eller de to tilfeldige seilerne reddet av Leif på vei hjem , det er klart at nordmenn absolutt kan gjøre krav på å være de første europeerne som har besøkt kontinentet.

Hvordan staver du navnet hans?

Et raskt notat om staving … mens Leif Erikson er vanlig engelsk stavemåte, kan etternavnet også staves Ericson.

I Norge er det mye mer vanlig å se den norske varianten Leiv Eiriksson, eller til og med den norrøne varianten Leifr Eiríksson.