25. januar 1924 tar de første vinter-OL av med stil ved Chamonix i de franske Alpene. Tilskuere var begeistret av hoppbakken og bobbanen, samt 12 andre arrangementer som involverte totalt seks idretter. Den «internasjonale vintersportuken», som den var kjent, var en stor suksess, og i 1928 utpekte Den internasjonale olympiske komité (IOC) offisielt vinterlekene, arrangert i St. Moritz, Sveits, som det andre vinter-OL. p>

Fem år etter fødselen av de moderne OL i 1896 ble den første organiserte internasjonale konkurransen med vinteridrett arrangert i Sverige. Kalt de nordiske leker, bare skandinaviske land konkurrerte. I likhet med OL ble den iscenesatt der hver fjerde år, men alltid i Sverige. I 1908 tok kunstløp vei til sommer-OL i London, selv om det faktisk ikke ble arrangert før i oktober, omtrent tre måneder etter at de andre begivenhetene var over.

I 1911, IOC foreslo å arrangere en egen vinterkonkurranse for Stockholm-lekene i 1912, men Sverige, som ønsket å beskytte de nordiske lekene, avviste. Tyskland planla et vinter-OL som skulle gå foran sommerlekene i Berlin i 1616, men første verdenskrig tvang ca. ncellasjon av begge deler. Ved OL i 1920 i Antwerpen, Belgia, ble ishockey med på kunstløp som en offisiell OL-begivenhet, og Canada tok hjem den første av mange hockey-gullmedaljer. Like etter ble det inngått en avtale med skandinaver om å arrangere den IOC-sanksjonerte internasjonale vintersportuken. Det var så populært blant de 16 deltakende landene at IOC formelt opprettet vinter-OL i 1925, og med tilbakevirkende kraft gjorde Chamonix den første.

I Chamonix dominerte skandinaver hurtigbanene og bakkene, og Norge vant uoffisiell lagkonkurranse med 17 medaljer. USA ble nummer tre og vant sin eneste gullmedalje med Charles Jewtraw-seier på 500 meter hurtigløp. Canada vant nok et hockeygull, scoret 110 mål og tillot bare tre mål på fem kamper. Av de nesten 300 idrettsutøverne var bare 13 kvinner, og de konkurrerte kun i kunstløpshendelsene. Østerrikske Helene Engelmann vant parkonkurransen med Alfred Berger, og østerrikske Herma Planck Szabo vant kvinnersingelen. OL ga et spesielt løft på ski, en sport som ville gjøre enorme fremskritt i løpet av det neste tiåret. På Chamonix vant Norge alle unntatt de ni ski-medaljene.