Rudolph Virchow (1821-1902) var en tysk lege, antropolog, politiker og sosial reformator, men han er best kjent som grunnleggeren av feltet cellulær patologi. Han understreket at de fleste av menneskers sykdommer kunne forstås i form av dysfunksjon i celler.
Bruken av ordet «celle» for å beskrive den grunnleggende enheten for livet ble kjent laget av Robert Hooke i 1665 , og Theodor Schwann hadde begynt å utdype sin celleteori i Virchows tid, men histologi var fremdeles dominert av teoriene til Marie Bichat. Bichat, en fransk anatom fra 1700-tallet, hadde beskrevet 21 grunnleggende vev hos dyr, men fordi han unngikk bruken av mikroskopet, noe han mistillit til, var hans beskrivelser nødvendigvis på nivået med grov anatomi.
I motsetning til Bichat elsket Virchow mikroskopet, og i likhet med Schwann anerkjente celler at de var av største betydning. Ifølge Virchow representerer \ den strukturelle sammensetningen av en kropp av betydelig størrelse, et såkalt individ, alltid en slags sosial ordning av deler, en ordning av en sosial art, der et antall individuelle eksistenser er gjensidig avhengige, men på en slik måte at hvert element har sin egen spesielle handling, og selv om det får sin stimulans til aktivitet fra andre deler, men allikevel påvirker den faktiske utførelsen av sine plikter. «I 1855 foreslo han aksiomet» Omnis cellula e cellula «—Hver celle kommer fra en annen celle.
Virchow laget også begrepene» trombe «og» emboli «og viste at lungeemboli kunne oppstå av blodpropp som først ble dannet i bena.» Jeg har lenge underholdt tvil om jeg skulle anser den metastatiske betennelsen i lungene en og alt som embolisk, fordi det er veldig vanskelig å undersøke kar i de små metastatiske avsetningene, men jeg blir stadig mer og mer overbevist om nødvendigheten av å betrakte denne opprinnelsesmåten som regelen, «skrev Virchow. «Når et betydelig antall tilfeller sammenlignes statistisk, er resultatet oppnådd at hver gang metastatiske avleiringer forekommer, er trombose også tilstede i visse kar.»
Virchow var også antropolog. Han grunnla Gesellschaft für Anthropologie, Ethnologie und Urgeschichte (Society for Anthropology, Ethnology and Prehistory) i 1869. Han brukte sine studier av kraniometri som et vitenskapelig grunnlag for å bekjempe det han kalte «nordisk mystikk», ideen om at den ariske rase var mer intelligent eller på en eller annen måte overlegen andre raser.
Virchow var også en politiker som tjenestegjorde i den tyske riksdagen fra 1880-1893, og brukte sin posisjon til å ta til orde for offentlige helseprosjekter. Han var imot det han betraktet som Otto von Bismarks overdrevne militære utgifter. Dette gjorde Iron Chancellor så opprørt at han utfordret Virchow til en duell. Ifølge legenden valgte Virchow som våpen to svinekjøttpølser, hvorav den ene var smittet med larver av rundormen Trichinella. Kampene valgte hver og spiste en pølse. Bismark hadde visstnok nektet å delta.
