Atlantic Charter, felles erklæring utstedt 14. august 1941, under andre verdenskrig, av den britiske statsministeren, Winston Churchill, og pres. Franklin D. Roosevelt fra det fortsatt ikke-krigførende USA, etter fire dager med konferanser ombord på krigsskip ankret ved Placentia Bay, utenfor kysten av Newfoundland.

En uttalelse om felles mål, fastsluttet charteret at (1) ingen av nasjonene søkte noen forstørrelse; (2) de ønsket ingen territoriale forandringer uten de berørte folks frie samtykke; (3) de respekterte hvert folks rett til å velge sin egen regjeringsform og ønsket at suverene rettigheter og selvstyre skulle gjenopprettes til de som ble fratatt dem med makt; (4) de ville prøve å fremme lik tilgang for alle stater til handel og råvarer; (5) de håpet å fremme verdensomspennende samarbeid for å forbedre arbeidsstandard, økonomisk fremgang og sosial sikkerhet; (6) etter ødeleggelsen av «nazistyranni» ville de se etter en fred der alle nasjoner kunne leve trygt innenfor sine grenser, uten frykt eller vilje; (7) under en slik fred skulle havene være frie, og (8 ) i påvente av en generell sikkerhet gjennom avkall på makt, må potensielle angripere avvæpnes.